Genetikk Picture

English Chinese Spain French Italian Dutch Norwegian Swedish Portuguese Taiwanese

Hva skjer om den effektive populasjonen er for liten?

En ting som skjer er at innavlsgraden øker for hver generasjon. Det gjør den riktignok i ALLE populasjoner som ikke er ubegrenset store, men det naturlige utvalget motvirker hele tiden de mer homozygote individene, slik at det kompanserer for små økninger av innavlsgraden og den genetiske variasjonen dermed bevares. Man vet også at det er flere eggceller som blir befruktet enn det fødes unger i kullene, og en teori er at disse tidlige fostrene må "sloss" for sin plass i livmoren, og at mer homozygote foster da har mindre sjanse til å overleve. Denne teorien har ikke kunnet bevises.

Hva skjer når innavlsgraden øker generasjon etter generasjon? I begynnelsen skjer det ingenting. Det er ikke før homozygotigraden når et visst kritisk nivå at de virkelige problemene viser seg, og da er det mye vanskeligere å gjøre noe med de. Det er mye bedre å begynne å motvirke disse problemene før symptomene viser seg. Det pedagogiske problemet blir da at de som begynner å avle med for få individer ikke umiddelbart kan se hvilke problemer som kommer til å bli følgen av dette. De tenker "Jeg har avlet på denne måten i mange år, og jeg har ikke sett noen problemer". Men vi anser at "trial and error" ikke er noen bra metode her! Når "error" dukker opp er det for sent å rette det opp på en enkel måte.

Hvorfor er da innavl farlig? En sak - som de fleste oppdrettere kjenner til - er at det innebærer en økt risiko for fordobling av skadelige eller dødelige resessive gener. Det doble kromosomoppsettet beskytter oss ellers i stor utstrekning fra den risikoen, i en populasjon som ikke er alt for innavlet. Alle individer bærer på noen skadelige resessive gener. En del oppdrettere mener at innavl renser ut de skadelige resessive genene og fører til en friskere rase i fremtiden. Men for det første så renser ikke innavl i seg selv ut noe som helst, men må kombineres med en kraftig seleksjon for at uønskede gener skal renses bort. For det andre må man innavle veldig kraftig for å få alle eller nesten alle loci homozygote slik at man kan se hva kattene er bærere av, og rense bort alle uønskede gener. Parrer man en hunnkatt med sin bror, og 25% av alle loci er homozygote. Deretter tar vi to av DERES avkom og parrer dem med hverandre! Nå er innavlen så sterk at de fleste oppdrettere vil trekke seg. Men fremdeles er "bare" 50% av ungenes loci homozygote. Så til tross for denne drastiske innavlen kommer vi ikke i nærheten av alle potensielt skadelige resessive gener.

Men om vi allikevel bestemmer oss for å gå løpet ut her! Vi innavler en linje mot 100% homozygoti, og underveis selekterer vi nøye og kraftig mot skadelige gener. Alle individer kommer da til å få nøyaktig samme genotyp, bortsett fra at hannene har et y-kromosom der hunnene har det andre x-kromosomet.

Ok, det kostet oss mye tid og penger å komme frem til denne såkalte isogene linjen, og mange katter døde underveis. Men hvis vi nå endelig har kommet til dette punktet, så har vi en linje som er 100% sunn i det genetiske aspektet! Jippi!!!

Det er mulig at dette kan la seg gjøre, hvis du er forsiktig og ikke lar andelen homozygoti synke raskere enn du klarer å luke ut de dårlige genene. Dette har vært gjort med mus som blir brukt til vitenskaplige tester. Det fungerer veldig bra! Men... de klarte bare å få omtrent en av tyve linjer til å overleve. De andre 19 linjene dør ut i løpet av prosessen. Kanskje bedre å ikke ta sjansen?

I tillegg er ikke immunforsvaret veldig bra hos homozygote individer. Immunforsvaret arbeider bedre hvis locien som er involvert er heterozygot, siden det gir individet muligheten til å utvikle flere FORSKJELLIGE antistoffer, ikke bare mye antistoffer av SAMME slag. Dette er ikke noe stort problem hos laboratoriemus, siden deres omgivelser er ganske skjermet for (uønskede) smittsomme sykdommer, og siden det ikke er ansett som en tragedie, desverre, hvis laboratoriemus dør. Hvis på en annen side et høyt elsket kjæledyr og familiemedlem dør er det veldig trist. Hmmm... Kanskje ikke en god idé allikevel?!

Dessuten skjer mutasjoner fortløpende, og dermed skulle vår fine genotyp ødelegges over tid. Man må regne med at hvert individ bærer på en eller et par nye mutasjoner.

Jeg tror vi får bytte strategi!

Neste...