Genetikk Picture

English Chinese Spain French Italian Dutch Norwegian Swedish Portuguese Taiwanese

Gener

Ordet gen, som ble introdusert i 1910, brukes om en abstakt arvelig enhet som styrer et spesielt arveanlegg hos en bestemt art. Genenes eksistens forutså man gjennom å studere arvelige anlegg som for eksempel fargen på blomster, fra kjente foreldre over mange generasjoner. Man fant at den faktoren som bestemmer blomsterfarge kan forekomme i ulike versjoner. Noen ganger gir den hvite blomster, andre ganger gir den røde. Samme sak gjelder for frøenes overflatestruktur: endel blir ruglete, andre blir jevne. Disse ulike variantene av ett og samme gen kalles alleler. Hver organisme har to alleler for hvert anlegg, en fra hver forelder. I hver generasjon deles de opp når kjønnscellene dannes ved reduksjonsdelingen: hver haploide kjønnscelle har bare ett medlem av det opprinnelige paret, altså ett allel. Ved befruktningen får man en ny kombinasjon. Begge allelene i paret kan være like, da sier vi at individet er homozygot (gresk: homos = like, zygon = par) for det ene paret alleler. De kan også være ulike, da sier vi at individet er heterozygot (heteros = ulike). Om vi kaller de alleler som bestemmer erteblomstens farge for fr (rød blomsterfarge) og fh (hvit blomsterfarge) så kan et individ ha følgende kombinasjoner: frfr = homozygot, fhfh = homozygot, frfh = heterozygot. Kjønnscellen har enten allelen fr eller fh.

Allelpar for ulike arveanlegg overføres oftest til kjønnscellene uavhengig av hverandre, ettersom de ulike genene oftest sitter på ulike kromosomer eller langt fra hverandre på samme kromosom. En erteplante kan for eksempel ha allelparene frfh for blomsterfarge og slsk for lang respektive kort stilk. Kjønnscellene kan da inneholde hvilken som helst av de følgende kombinasjonene: frsl, frsk, fhsl eller fhsk. Når kjønnscellene dannes overføres allelene for farge, fr og fh, uavhengig av allelene for stilklengde, sl og sk.

Neste...