Genetikk Picture

English Chinese Spain French Italian Dutch Norwegian Swedish Portuguese Taiwanese

Effektiv populasjon

At noen raser er større i antall en andre og at genbasen kan være for liten i tallmessig små raser, er velkjent for de fleste oppdrettere. Men alt for mange kjenner seg trygge på at de tallmessig store rasene - for eksempel perser og birma - har store nok genbaser. Ingen risiko for innavlsproblemer der, om man ikke velger å med vilje innavle en linje! Men det er ikke alltid sant.

Man snakker iblant om at det er skadelig for rasene å overavle på et fåtall fremgangsrike individer, selv når det gjelder de store rasene. Mest ekstremt tenkbare overavl på et individ er om en eneste hannkatt parrer samtlige hunner i en generasjon i en populasjon. Om man avler på denne måten, vil selvfølgelig ikke genbasen bli stor, selv om populasjonen inneholder tusen ubeslektede hunner. For å få en bedre oppfatning av HVOR stor genbasen er i et slikt tilfelle, kan vi beregne den effektive populasjonen. Om populasjonen inneholder 100 individer, med samme antall hanner og hunner, som parres tilfeldig med hverandre og hver forelder produserer samme antall avkom, da er den EFFEKTIVE populasjonen også 100.

Om vi derimot benytter den ekstreme overavlen av en hanne som beskrevet over, kan vi beregne den effektive populasjonen med følgende formel:


        1       1        1

      ---- = ------ + ------

       Ne    4 x Nm   4 x Nf

 

Der Ne = den effektive populasjonen, Nm = antall hanner, Nf = antall hunner.

Generelt er det slik at den effektive populasjonen aldri kan være større en 4 ganger det antallet individer i avl av det minst representerte kjønnet. (Så lenge man ikke har planlagt et spesielt avlsprogram med mål å miste genetisk variasjon, men det er jo veldig sjelden tilfelle i katteavl). Dette betyr at om 5 hanner blir brukt, vil den effektive populasjonen ikke bli mer enn 4x5=20, selv om vi bruker en million forskjellige hunner i det avlsprogrammet.

I realiteten er det selvfølgelig sjelden at fem hanner blir brukt til like mange kull hver mens de øvrige hannene i populasjonen ikke brukes I DET HELE TATT. Derfor blir det litt tungvint å bruke denne formelen. Men ta det med ro, det finnes andre metoder!

En for liten effektiv populasjon gjør at innavlsgraden øker for hver generasjon. Gjennom å bruke denne sammenhengen kan vi regne ut den effektive populasjonen i våre katteraser. Vi kan bruke stamtavlene våre for å beregne innavlsgraden. Den enkleste måten å gjøre dette på er å legge inn stamtavlen i et bra stamtavleprogram, som kan beregne innavlsgraden automatisk. Det er også mulig å beregne innavlsgraden for hånd. Det er ikke det minste vanskelig, men om slektskapene er kompliserte og man vil beregne innavlsgraden på mange generasjoner så blir det veldig tidkrevende, og da finnes det også en stor risiko for at man kan gjøre noe feil underveis. Om derimot slektskapene er enkle og antallet generasjoner ikke så stort, kan man raskt beregne innavlsgraden direkte fra stamtavlen.

Neste...