DNA testing og lagring

English German Danish Dutch Norwegian Portuguese

[Oversatt av Ann Therese Hardy-Olufsen]

Av Lies Klösters, february 2009

Hvorfor bør vi lagre DNA?

Det blir stadig forsket for å stadfeste loci for forskjellige sykdommer, og derfor blir det mer og mer viktig å ta DNA-prøver av våre kjæledyr. Men hva gjør du når du skulle hatt DNA-prøve av et individ som allerede er død? Eller en som har blitt omplassert, og de nye eierne ikke er samarbeidsvillige til å gi deg DNA-prøve av dyret? Svaret er: Ta DNA-prøver av dyrene dine mens de fremdeles bor hos deg.

Du kan ta DNA-prøver av både de voksne individene og avkom før de flytter hjemmefra. Slik kan du alltid teste disse dyrene på et senere tidspunkt.

Bakdelen med dette er at man ikke kan stadfeste identiteten til dyret når testene foretas. Men du kan gjøre dette for din egen del, for å spore tilbake til opphavet av en sykdom og dermed tilrettelegge avlsplanene etter dette.

Hvor lenge kan DNA lagres?

Når du tar DNA-prøver som beskrevet nedenfor, kan den lagres i mange år. Den rette måten å lagre DNA på er å ta en prøve som ikke har blitt preget av DNA-materiale fra andre enn dyret man vil ta prøve av. Prøven lagres best i romtemperatur på et tørt sted. (Se under for videre instruksjoner). Hvis prøven skal sendes til laboratorium for DNA-analyse, kan den sendes med vanlig post.

Advarsel: En DNA-prøve kan bli verdiløs når den begynner å mugne, eller hvis den er behandlet med materie som kan påvirke DNA, som for eksempel desinfiserende midler.

Trenger jeg en blodprøve for å utføre DNA-test på mine dyr?

Det er ikke alltid nødvendig med blod for å utføre en DNA-test. DNA trekkes ut fra cellekjernen. Disse cellene kan være fra forskjellige typer vev, som blod, celler fra munnhulen, sædceller eller hårrøtter.

Å ta blodprøver av dyrene kan medføre stress fordi du må ta de med til veterinær og blod må dras fra dyret ditt. Katter har ofte større problemer med å reise til veterinær enn hunder, men det finnes hunder som slettes ikke er imponerte over veterinærer også.
I tilfellet med hårprøver må man trekke ut hårstrå og forsikre seg om at hårroten også følger med. Dette kan være en vanskelig teknikk hvis du har dyr med veldig ullen pels som lett 6flyr av gårde. For hester er hårtrekking en vanlig teknikk når man skal ta DNA-prøver; håret fra halen eller manen er veldig passende for denne typen DNA-samling.
Å ta sædprøver av et dyr er ikke alltid lett, avhengig av dyrearten du arbeider med. Siden det er svært vanskelig å ta sædprøver fra katter blir ikke denne metoden brukt på katt, men hos hund og også andre arter kan sæd brukes som DNA-prøve. Selvfølgelig må du benytte deg av en annen metode for å samle DNA fra hunndyrene.

Svabertesting er en metode hvor man kan samle DNA på en svært lite krenkende måte for dyret, og celler fra kinnets innside er like bra for DNA-analyse som andre typer celler. Så om det ikke er en spesifikk grunn til at blodprøver bør tas, kan du bruke en munnsvaber.

Hvordan man samler DNA-prøver med munnsvaber:

  1. Det beste er å bestille sterile bomullstuppede pinner enten på internett eller fra ditt apotek. Hvis dette ikke er mulig, kan du også bruke vanlige bomullspinner. I så fall må du være nøye så du ikke tar på bomullstuppen med hendene dine. Hvis bakterier fra hendene dine kommer over på svaberen, kan bakteriene ødelegge DNA-prøven.
  2. Start med ett dyr og fullfør før du begynner med neste individ.
  3. Vent minst 15 minutter - hvis dyret ditt nettopp har spist - før du tar prøven. Rett etter at et dyr har spist, kan det fremdeles være matrester i munnen som kan være kilde til energi for bakterier.
    Og hvis du tar prøver fra diende individer, kan du ødelegge deres DNA-tester med morens DNA hvis det er rester av melk i munnen deres. Men også voksne individer kan ha fremmed DNA i munnen. Så det er viktig av mange grunner å vente lenge nok etter et måltid før man foretar prøven.
  4. Åpne enden av pakningen på motsatt side av bomullstuppen. Ikke berør bomullstuppen med fingrene dine! Du vil ødelegge prøven hvis du overfører bakterier (eller din egen DNA) til bomullstuppen.
  5. Hold bomullspinnen midt på pinnen, i den hånden du skriver med.
  6. Hold dyret ditt i nakkeskinnet med den andre hånden og plasser bomullstuppen mellom kinnet og gommene. Vri bomullspinnen rundt gjentatte ganger for å ta prøven.
  7. La bomullspinnen tørke i 30 sekunder. Ikke blås på den! Hvis du blåser på den kan du overføre mikroskopiske deler av ditt eget spytt på bomullstuppen, og igjen, ødelegge prøven.
  8. Plasser bomullspinnen tilbake i emballasjen og forsegle den med tape eller en stift. Forseglingen bør ikke være lufttett. En våt bomullspinne i en lufttett emballasje kan gro bakterier og ødelegge prøven.
  9. Ta minst fem prøver per individ. Samle sammen alle prøvene fra hvert individ og legg de sammen i en konvolutt, merk den med dyrets fulle navn og datoen for når prøven ble foretatt.
    Hvis du tar prøver av et svært ungt dyr som ikke har fått noe navn ennå, skriv på foreldrenes navn og andre karakteristikker (farge, kjønn eller andre detaljer som kan hjelpe deg å huske hvems DNA det er) på merkelappen. Flere år etter at du har tatt prøven, kan det være forvirrende hvems DNA det er i konvolutten hvis informasjonen på emballasjen ikke er tilstrekkelig til å identifisere individet.
  10. Svabertestene kan lagres i romtemperatur.