logo

[Oversatt av Ann Therese Hardy-Olufsen]

Forklaring av uttrykk

Innavl: Parring mellom dyr som er nærere beslektet enn gjennomsnittet av parringer i rasen. Vanligvis refererer definisjonen innavl til parringer mellom nære slektninger, som far og datter, bror og søster og halvbror til halvsøster. Planlagte avlsprogrammer bruker gjerne denne strategien for å konsentrere ønskede gener blant avlsdyrene, og fiksere seg inn på en spesiell type eller utseende. Dette er en prosess som viser både de gode og de dårlige kvalitetene blant avlsdyrene. Hvis slekten er bærer av et mutert, recessivt gen (skadelig eller positivt), vil det antakelig vise seg tidligere ved innavl. Tanken bak innavl er at selv om det kan føre til et stort antall defekte kattunger på kort sikt, vil oppkommet av negative egenskaper (og dermed eliminering fra avlsprogrammet) på lang sikt være for rasens beste.

Linjeavl: Omtaler vanligvis parringer hvor det er felles aner i de fire eller fem nærmeste generasjonene, generelt parringer som er mindre nære enn innavl.

Innavlsdepresjon: Tap av egenskaper på grunn av økt antall homozygote gener. Parringer mellom relaterte katter over flere generasjoner øker sannsynligheten for at avkommene arver identiske gener om og om igjen. Dette kan resultere i individer med mindre variasjon av forskjellige gener. Dette fører til at immunforsvaret blir mindre effektivt. Katter kan bare produsere antistoffer med genene de har, og jo færre forskjellige gener, jo færre forskjellige antistoffer blir produsert. Individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert hvis det mister sin genetiske variasjon, altså at det kommer fra en smal genbase. Individet kan lettere bli utsatt for sykdommer og økt rekonvalesens. Kattunger kan være mindre, apatiske, med dårlig vekst eller dødfødte. Fruktbarheten kan også bli nedsatt. Artikkel om innavlsdepresjon

Utparring: Parring mellom katter fra forskjellige blodslinjer. Tette parringer over tre eller fire generasjoner fører vanligvis til fiksering av type, og etter dette blir det vanskeligere. På dette stadiet begynner linjens vitalitet å lide, for eksempel av økte reproduksjonsproblemer eller et svekket immunforsvar. Mange oppdrettere føler da at det er fornuftig å ta inn nytt blod. Dette skaper et "utparringskull", og disse kattungene kan vise forbedring i helse og kraft helt fra fødselen av.

Novisekatter: AEn novisekatt er en katt hvor foreldrene, så langt vi vet, har bidratt til genbasen bare gjennom denne katten. For eksempel Bridget, foreldre ukjent x ukjent, er en novisekatt. Hennes foreldre har muligens bidratt med flere katter til genbasen, men det antas at dette ikke er tilfelle hvis det ikke er beviser som tilsier det motsatte. En "novisekatt" av denne definisjonen har en relativt unik kombinasjon av gener å tilby i forhold til andre katter i rasen. Novisekattene man refererer til på denne siden er de som har grunnlagt Maine Coon-rasen før hovedstamboken ble stengt, i motsetning til de "nye novisekattene", som er introdusert til en allerede etablert genbase. Å ta inn nytt noviseblod er en langvarig og vanskelig prosess som involverer flere generasjoner og registre. For eksempel, en F1 novisekatt er ofte en førstegenerasjons innfødt Maine Coon funnet tilfeldig i Maine og dens nabostater. ACA har fremdeles sin stambok åpen så når en oppdretter finner en katt som i utseende ligner våre renrasede Maine Coon katter, kan de registrere denne katten som en F1 i ACA. Opphavet er ukjent og blir markert som dette, og fødselsdatoen blir antatt. Noen ganger kan innfødte MC bli funnet på gårder, hvor foreldrene er kjente og i live og fødselsdatoen er kjent, så visse F1 har noe informasjon tilgjengelig. Nå r den er registrert inn i ACA, blir katten paret med andre novisekatter (eller katter med fulle stamtavler) og kattungene i disse kullene blir registrerte i ACA som F2. ACA registrerer kun opptil F3, deretter blir kattungene registrert i CFF. CFF registrerer ikke kattunger med mindre enn en F3-stamtavle, så det fungerer bra. TICA og ACFA registrerer F4 og oppover så da er det opp til oppdretteren hvis de vil registrere de inn i disse eller fortsette med CFF. Når en stamtavle oppnår F5 vil CFA kunne registrere dem, men de får ikke delta på utstillinger. CFA kaller dette å protokollføre en katt. Selv om en slik oppført katt ikke kan vises i CFA blir de ellers behandlet som en hvilken som helst renraset katt, og dens kattunger har full stamtavle og registreres som dette med fulle CFA-rettigheter. Så hvem som helst katt med en stamtavle av seks generasjoner eller mer anses som å ha en full stamtavle.

Gen: Segment av DNA, vanligvis en region som er kodet for et spesielt protein. Gener blir båret på kromosomer. Katter har vanligvis 19 par med kromosomer.

Loci: En plass på et kromosom. Hvert gen tilhører et loci, men flere gener kan tilhøre det samme loci.

Allel: En variant av et gen (en spesiell sekvens). Hvis to alleler hos et diploid individ er identiske grunnet arv (altså hvis begge alleler er direkte nedarvet av et eneste allel hos en forfader) kalles disse autozygotiske. Hvis allelene ikke er identiske grunnet arv (så vidt man vet) kalles de allozygotiske.

Genotype: som bæres av et individ på et gen. Kattens genetiske oppsett.

Fenotype: Kattens utseende.

Haploid: Individer som bærer en kopi av hvert gen.

Diploid: Individuals that carry two copies of each gene.

Homozygot: Individ som bærer to identiske alleler.

Heterozygot: Individ som bærer to ulike alleler.

Homozygote: De to genene i et par er identiske, for eksempel to recessiver eller to dominante.

Heterozygote: De to genene i et par er ulike. For eksempel et makrell tabby-gen (dominant) og et klassisk tabby-gen (recessivt). Individet vil vise karakteristikken til det dominante genet, men kan gi videre det recessive genet til avkom.

Populasjon: En avlende gruppe av organismer; demes – delvis isolerte undergrupper.

Genbase: Samlingen av alleler som er tilgjengelige blant reproduktive medlemmer av en populasjon.

The Innavlsprosent Måler sannsynligheten for at to alleler er identiske grunnet avl (autozygote). Det er en måling av antallet gener som er homozygote grunnet slektskapet mellom foreldrene. Sagt på en annen måte: den prosentvise sannsynligheten for at et gitt gen er homozygot grunnet slektskap mellom foreldrene. Så 100% vil si at katten er homozygot i alle gener. Det vil si at for hvert gen katten arvet fra sin mor, har den arvet et identisk gen fra sin far. Dette skjer når faren og moren er nært beslektet. En innavlsprosent på 0% vil si at ingen gener er homozygote fordi det ikke finnes noe slektskap mellom individene. (Allikevel kan genene være homozygote grunnet tilfeldigheter). Hvis innavlsprosenten er 0%, vil det si at kattens foreldre ikke er i slekt. Noen eksempler:

  • Når en katt blir paret med søster/bror: 25%
  • Når en katt blir paret med en forelder: 25%
  • Når en katt blir paret med en halvsøster/halvbror: 12,5%
  • Når en katt blir paret med en besteforelder: 12,5%
  • Når en katt blir paret med en kusine/fetter: 6,25%